Tatlisu Nord-Kypros

Var en tur innom den lille landsbyen Tatlisu.

Her snakker man om at tiden har stått stille.

Det føltes ut som om landsbyen var folketom. Dørene stod åpen, men kikket man inn kunne man se at det var folk der.

Vi prøvde å gå inn i Tatlısu Cami som er en mosken i Akanthoú ( Tatlisu ) tidligere Gresk Ortodoks kirke, men da kom det en eldre mann og stoppet oss. Det var tydeligvis ikke låv.

Det finnes lite informasjon om denne mosken.

På veien opp såg vi en liten plass der noen hadde slått opp telt, en merkelig ting å gjøre i varmen.

Elefanten som søppelcontainer synes jeg var dekorativ og søt.

Hønene og hanene ruslet rundt i gatene og såg ut til å ha et bedagelig og liv.

Litt historie:

Kommunen Tatlısu (gresk, Ακανθού; 1 459 innbyggere i 2011.) ligger på den nordlige kysten av Kypros.

Akanthou kommune ble opprettet 10. juli 1908. Etter proklamasjonen av den tyrkiske republikken Nord-Kypros og eksil av den greske befolkningen ble den nye kommunen Tatlısu dannet i 1975, mens administrasjonen av Akanthou kommune ble flyttet til Larnaca.

En arkeologisk undersøkelse utført i 1996 viste at Tatlısu er den første og eneste kjente bosetningen på Nord-Kypros med bevis på kypriotisk-anatolske forbindelser som eksisterte fra det 9. årtusen f.Kr. Blant gjenstandene som er oppdaget er 4000 obsidianverktøy som stammer fra Anatolia. Gjenstandene gjenspeiler det tidlige neolitiske jordbrukssamfunnet, dets økonomi og miljø.

Syv hus er gravd ut ved Tatlısu og har steinfundamenter som støtter leire-mursteinsvegger, gjengitt i gips malt rødt. Et av disse husene, 10 000 år gammelt (fra 8 200 f.Kr.) ble rekonstruert ved siden av utgravningene. Huset brukes til å forklare alt det forhistoriske, miljøet, dyrene og dagliglivet til menneskene som kan ha levd på den tiden.

Landsbyen Akanthou nevnes for første gang med sitt nåværende navn i 1383 e.Kr., og vi blir informert om at den samtidige Lusignan King James I tildelte landsbyen og dens landområder til den armenske patrisieren Sir John Corab, en armensk statsborger. Det var vanlig i disse dager for Lusignan-kongene, så vel som for korsfarerhøvdinger å inngå slike allianser med armenske aristokrater.

Mas Latrie nevner at han så en gravstein på den armenske kirkegården i Nicosia, som bar navnet Maria Corab og datoen 1363. Han mente at graven tilhørte kona til føydalmesteren i Akanthou.

Legenden om Akanthou forteller om noen plyndrende pirater som ble tilbudt gjestfrihet ved en bryllupsmottakelse på Akanthou, men til tross for det bestemte de seg for å kidnappe bruden som het Anthousa. Faren hennes klarte imidlertid å gjemme henne i et avsidesliggende tornet terreng, så piratene kidnappet brudgommen i stedet og fraktet ham til skipet deres. Mange år gikk. Anthousa nektet hardnakket å gå gjennom et nytt ekteskap, men i det lange løp ble hun overtalt til å gjøre det. Mens bryllupsseremonien fant sted, dukket Anthousas første mann opp utenfor kirken og ri på en hest. Hesten niket og jenta visste det. Hun ser ut, ser mannen sin og roper til presten: «Stopp seremonien, far, og du, diakon, forlat boken, ettersom mannen min har kommet, og han er den for meg». Og hun skynder seg ut av kirken for å falle i armene til sin plagede ektemann.

Kontakt oss gjerne for en uforpliktet prat

Anita Martinsen + 47 41225929

Email: global.residence.nordkypros@gmail.com tilbb

 perfekte harmonien mellom havet og naturen i moderne arkitektur på Aqua Blue, Esentepe.  Aqua Følg gjerne vår blogg på nordkyproseiendom.no 

Facebook Nord-Kypros Eiendom og Nordmenn på Nord-Kypros