Lefke, lansbyen ved foten av Troodos-fjellene

Nord-Kypros Eiendom Anita S Martinsen
15. mars 2022
4 min lesing

Oppdatert: 18. aug. 2025

Lefke er en liten by på øst kystlinjen av Nord-Kypros, og ligger ved foten av Troodos -fjellene, med sine vakkre innsjøer og reservoarer. Vannet fra fjellkildene finner veien ned til den fruktbare kystsletten med sin rike jordsmonn og gode klima.

Ikke rart at området er kjent som ‘The Fruit Basket of Cyprus’.

Besøker du Lefke i sommermånedene, må du sjekke ut Orange Festival i juni sammen med Walnut Festival i juli.

Den første bosetningen i Lefka-området stammer fra yngre steinalder. I følge en hypotese ble byen grunnlagt i det 3. århundre f.Kr. av Lefkos, sønnen til Ptolemaios-kongen av Egypt, som også sies å ha grunnlagt Nikosia (kjent som Lefkosia), og oppkalt etter ham. En annen hypotese sier at en syk kristen jente ved navn "Lefka", som betyr poppel på gresk, kom til byen for å bli helbredet av den rene luften fra fjellene. I følge legenden bodde hun i Lefka i lang tid og døde i byen, og byen ble oppkalt etter henne for å hedre hennes minne.

Lefka har historisk sett vært en kobbergruveby.

Kobberreservene rundt byen ble først utvunnet i middels bronsealder og fortsatte inn i de fønikiske og romerske tiden. De ble stengt ved slutten av den romerske perioden, rundt 150. Gamle graver som dateres til hellenistiske og romerske epoker (mellom 310 f.Kr. og 150 e.Kr.) er funnet rundt i byen. I den romerske perioden fungerte den nærliggende Karavostasi havneby som en handel med transport til Egypt.

En kirke dedikert til Saint George er kjent for å ha eksistert i byen under det bysantinske styret.

Under lusignanerne og venetianerne tjente Lefka som en distriktshovedstad, hjem til frankiske og latinske kapteiner, baroner og offiserer.

Kongefamilien Lusignan søkte tilflukt i byen da Kypros ble angrepet av mamelukkene i 1425.

Byen fungerte også som gjestgiveri i middelalderen, som overnattingssted for de som besøkte kirkene i Soli, Vouni, Solia og Maratasa i Troodosfjellene.

Greven av Jaffa hadde en gård i den nærliggende Peristeronari.

På begynnelsen av 1500-tallet ble byen registrert å være sentrum av en bailaggio bestående av en gruppe landsbyer.

Jorda bestod av krongods, og i løpet av århundrets tre første tiår ble bondebefolkningen mangedoblet, mengden dyrkede jorder samt prisen for leie av eiendommene økte, i tråd med demografiske og økonomiske trender andre steder på Kypros .

Dyrking inkluderte sukkerplantasjer på kongsgårder på 1300- og 1400-tallet.

Lefka og Morphou hadde blitt spesielt utvalgt i anskaffelsen av kongelige eiendommer for lønnsom dyrking av sukker.

Etter den osmanske erobringen av Kypros i 1571 ble tyrkere fra Anatolia bosatt i landet og husene som tilhørte latinerne i byen. Senere bosatte også osmanske offiserer og deres etterkommere på Lefka

Lefka ble dermed en blandet by med tyrkisk-kypriotisk flertall og gresk-kypriotisk minoritet; i 1831 var den voksne mannlige befolkningen 328, bestående av 294 tyrkisk-kyprioter og 34 gresk-kyprioter.

Etter 1921 økte befolkningen raskt da kobbergruvene begynte å bli drevet igjen av Cyprus Mines Corporation (CMC). Befolkningen var i 1946 (2685 tyrkisk-kyprioter og 981 gresk-kyprioter)

På grunn av den kypriotiske interkommunale volden flyktet mesteparten av den gresk-kypriotiske befolkningen i byen på slutten av 1950-tallet.

Byen ble tyrkisk-kypriotisk etter den blodige julen 1963-64, og det var en tilstrømning av tyrkisk-kypriotiske flyktninger fra nærliggende landsbyer, som de ble tvunget til å forlate.

Steder av interesse

I landsbyen finner du tre moskeer.

Disse er Piri Mehmet Pasha-moskeen,

Orta-moskeen («Middelmoskeen»)

og Aşağı-moskeen («Nedre moske»).

Piri Mehmet Pasha-moskeen er den desidert eldste.

Stedet sies å være stedet for den bysantinske kirken Saint George. Den nåværende bygningen ble først bygget på 700-tallet som en kirke, deretter omgjort til en moské i de arabiske angrepene på Kypros fram til 1000-tallet.

Det var i den osmanske erobringen av Kypros i 1571 at Ebubekir Bey, en osmansk offiser og barnebarnet til den tidligere osmanske storvesiren Piri Mehmed Pasha, fikk bygningen reparert og etablerte en stiftelse med bestefarens navn for å vedlikeholde moskeen.

En madrasah og barneskole ble også bygget ved siden av moskeen mellom 1580 og 1584.

Orta-moskeen ble bygget i 1904 og Aşağı-moskeen ble ferdigstilt i 1901.

I stedet for Aşağı-moskeen var det en annen moske, sannsynligvis bygget på slutten av 1700-begynnelsen av 1800-tallet.

"Middelmoskeen" heter slik på grunn av sin sentrale beliggenhet i byen, og "Nedre moske" heter det fordi den ligger i den nedre delen av byen.

Lefka inneholder mange historiske hus som er i kypriotisk-ottomansk arkitektonisk stil.

De fleste av disse husene ble bygget mellom 1900 og 1930, og mens de hovedsakelig er i den osmanske arkitektoniske stilen, har de også elementer av gresk arkitektur, som joniske søyler.

Dette indikerer det faktum at mange av disse husene ble bygget av gresk-kypriotiske byggherrer. Husene har karakteristiske karnapper og buer i interiøret. De har alle indre gårdsrom, som gjenspeiler det konservative, lukkede islamske familielivet på begynnelsen av 1900-tallet.

De ligger langs trange, uberørte gater; de mest imponerende herskapshusene ligger i gatene Nekipzade, Hacı Emin og Salih Suphi.

Soli - gammel gresk by

Vouni Palace – på en klippetopp 9 kilometer vest for Gemikonagi og 250 meter over havet.

Graven til Piri Osman Pasha

Lagerhus fra den britiske perioden

I nærheten ligger de historiske restene av den gamle byen Soli og Palace of Vouni. Soli er kjent for sine romerske levninger, spesielt basilikaen med mosaikkgulv og et amfi som er restaurert og brukes som til skuespill og konserter. Palasset i Vouni har en spektakulær sjøvendt beliggenhet på en klippe, og ruinene er stemningsfulle for en svunnen prakt.